Veterinærfaglige råd? En studie viser til at en av grunnene til at veterinærer ikke har en rutine for ernæringssamtaler, er at de føler de ikke har god nok kunnskap til å gi råd om ernæring. En undersøkelse fra 2016 viste at cirka 50 % av veterinærene som deltok ikke føler seg komfortable med å gi råd om ernæring til friske dyr. Ofte kommer utdannelsen hos arbeidere på dyreklinikk fra kurs hos fòrprodusenter. I tillegg er båndene til fòrindustrien sterke. En stor Dyreklinikk kjede i Norge er eksempelvis eid av samme store selskap som produserer hundemat.

Hva velger hunden selv? Forsøk i en studie viste at hunder hadde en preferanse for 30 % protein, 63 % fett og 7 % karbohydrater.  


Hva anbefales? Fòring av hund diskuteres og forskes mye på. Fòrindustrien er multi-milliard industri, og påvirker selvfølgelig gjennom sine egne studier og markedføring.. Det alle er enige om er at hunder er kjøttetere. De kan ha nytte av noe frukt, bær, og grønnsaker. Ingen påstår at hunder har behov for karbohydrater som energikilde. Bildet viser derfor omtrentlige tall basert på det vi vet i dag. Alle hunder har forskjellige behov utifra alder, aktivitet, helsetilstand og stressnivå. 

Hunder og ulver velger rått kjøtt og fett
Hunder, ulver og forskjellige typer fôr. Denne studien hadde som hensikt å finne ut om hunder hadde forandret sine preferanser under domestiseringen ved å se på om de hadde svakere preferanse for kjøtt og var mindre kresne på valg av mat sammenlignet med ulv.  De brukte en test med to valgmuligheter og en test med flere valgmuligheter. I testen med flere valg var valgmulighetene tofu, tørrfôr, pølse, rått storfekjøtt (fra hode) og rått kyllingkjøtt. De samme valgmulighetene med unntak av tofu, ble brukt i testen med to valg. Resultatene viste at det er liten forskjell i hunders og ulvers preferanse. Hunder og ulver valgte helst rått kjøtt fremfor annet fôr.


Fetere hunder vil ha mindre fett og mer protein
Den samme studien som hadde ulv og hund med i forsøket, viste at hunder som hadde mer fett på kroppen, foretrakk å spise mer proteiner, Unge, slanke hunder foretrakk mindre proteiner og mer fett. 

 
Hunder kan bli lurt av smak
En studie viser at hunder tar kortsiktige valg av fôr basert på smak. Forfatterne dannet en hypotese om at hvis man «skjuler» smaken så vil de ta langsiktige valg av fôr som er basert på deres fysiologiske behov istedenfor smak. Første stadiet i forsøket var å la hundene få velge fra fire forskjellige balanserte fôr, med variert konsentrasjon av fett, protein og karbohydrater. De fikk spise til deres dagsbehov var nådd. Hundene foretrakk fôr med høyt innhold av fett, slik som tidligere forsøk også har vist. I andre stadiet i forsøket «skjulte» de smaken av fett ved å tilsette en smaksforsterker (kyllingsmak) og gjennomførte deretter forsøket igjen. Resultatet viste at hunder gjennomsnittlig valgte å spise mest fett (41 %), deretter karbohydrater (36 %) og protein (23 %). Når hundenes inntak av protein økte, så gikk inntaket av fett ned. 

​Er proteiner farlig?
En gang trodde man at for mye protein kunne føre til helseproblemer. Denne myten er klart tilbakevist av vitenskapelige rapporter. Studier har vist at mye protein hverken fører til skjelettproblemer hos valper eller nyreproblemer hos eldre hunder. Nyreproblemer kommer evt av dårlig kvalitet, feks fra vegetabilske kilder, ikke mengden.Skjelettproblemer kan oppstå av overdrevent og ubalansert inntak av kalorier og mineraler, ikke proteiner. Restriksjoner på inntak av proteiner i eldre hunder er ikke bare unødvendig men kan også være uheldig da behovet for proteiner øker med alderen.