Det kan være flere grunner til at eier og/eller hund ikke kan eller vil gå på kurs. Manglende kurstilbud, sykdom hos hund eller eier, hunden viser farlig atferd eller at hunden er for redd til å settes i kurssituasjon.  Hos redde hunder kan det å bli satt i en kurssituasjon, være en så stor belastning at det blir et velferdsproblem.
​
Når andre tiltak er utprøvd kan det være hensiktsmessig med en privat evaluering. Med en grundig kartlegging vil man kunne finne årsaken og skreddersy en treningsplan slik at dere får en varig endring.

På forespørsel fra Dyrebeskyttelsen Norge har vi skrevet en artikkel om sele vs halsbånd bruk. Artikkelen ble først publisert i Dyrebeskyttelsen Norge sitt medlemsblad Dyrenes Forsvarer i 2015.
​
Sele eller halsbånd på hunden?
Vi som lever med hunder vil det aller beste for vår firbeinte venn. Vi kjøper god mat, går til veterinæren, steller godt med dem, og koser oss med trening og tur. Vi vil at hunden vår skal ha det bra, at alle behov er oppfylt og at den selvfølgelig er smertefri.
Dessverre ser vi som atferdskonsulenter mange hunder som har store problemer som følge av smerte og sykdom. En negativ opplevelse der hunden opplever smerte, f.eks i møte med en annen hund, kan ofte føre til fryktproblemer senere. Dette kan vi så lett forebygge, en viktig faktor her er utstyr!

Halsbånd:
Vegvesenet og politiet har kampanjer gjeldende mennesker og bilsele, hvordan den skal sitte for å gjøre minst skade under en kollisjon. Den skal sitte over skulderen og ikke gli opp på halsen, hvor trykket under en kollisjon kan skade bla. skjoldbruskkjertelen. Hos mennesker fører dette til medisinering resten av livet og sterke fysiske smerter. Normalt ligger halsbånd plassert rett over denne.

Hundens hals består av samme bløtvev som hos oss mennesker. Derfor kan man lett sammenligne strupeskader hos mennesker og hund. Dersom man tar opp hånden og holder forsiktig over strupehodet og opp mot haken, kjenner man hvor ubehagelig det er med press i halsregionen.

Stramming fra halsbånd kan stanse blodsirkulasjonen i nakken. Resultatet kan være forkalkninger og øyeskader grunnet dårlig blodsirkulasjon. I verste fall fører dette til blindhet hos hunden!

Et halsbånd kan også reduserer oksygentilførselen til hjernen, tenk å skulle trene og lære nye ting med surstoffmangel i hjernen?

Hunder som er slappe eller normale i begynnelse av tur, men som blir hysteriske (nervøse for alt, overreagerer o.l) etter 10-15 minutter etter start har ofte fysiske plager av halsbånd. Rykk i halsbånd kan gi plager i hals, nakke og rygg. Mellom 84-87% av hundene som går med halsbånd har store skader fra dette, men ofte er eierne ikke klar over det! Hunder som hoster kan ha skader i halsen som de aldri blir kvitt. Da må man slutte å bruke halsbånd, for alltid!

Sele:
En sele som sitter riktig på hunden unngår å gi skader i halsregion og kropp. En sele som passer en hund kan sitte feil på en annen. Her må man prøve seg frem. En Y-sele eller en H-sele er det beste alternativet, hunden får fri bevegelse i kroppen. Hos raser med spiss brystkasse kan det være vanskelig å få en Y eller H-sele til å sitte fint, og man må kanskje prøve å finne et annet alternativ, men utvalget av seler er både stort og flott.

Men hunden min drar ikke!
Det skal så lite til, en ekstra god lukt, en fugl som flyr eller at du selv ramler. Vil du virkelig ta risikoen? Med sele og langt bånd får hunden dessuten mer frihet til å undersøke og nyte hundelivet.

Men hunden min bruker bare sele når den er på jobb!
Man kan fint lære forskjell på «jobbesele» og «tursele». Det er ingen problem hverken hos trekk-, jakthunder eller ved sporarbeid.

Vi anbefaler sele vs halsbånd.
Ikke fordi man ikke skal lære hunden å gå pent i bånd, men fordi det er muligheter for skader- disse plakatene forklarer hvorfor.

Her kan du selv se alle organer som potensielt kan ta skade i detalj.

Vår kollega Els Vidts fra FreeDogz i Belgia har utarbeidet disse, oversatt til 9 språk, og flere er på vei. Vårt ønske er at flere hundeeiere får denne informasjonen. (Dere finner poster og brosjyre her)
​
Ofte er det små ting som skal til for at hunden vår skal få det enda bedre, bruk sele!
​
Hundeskolen Syd, Linn M. Hauge og Beate Bjørnhom

For mange går vi mot en av årets koseligste høytider. Julen er tid for god mat og godsaker sammen med familie og venner. Godterier og nøtter står ofte fremme på bordene under julefeiringen, slik at giftig mat blir lettere tilgjengelig for dyrene.

For hunder kan dette være veldig fristende, og gi alvorlige konsekvenser. Mørk sjokolade er verst. Det, sammen med nøtter, bør man være ekstra oppmerksom på.

​De små rasene er mest utsatt for forgiftning. Forgiftning regnes ut ved konsentrasjon pr. kg

Noen av julefarene:

• Nøtter, spesielt macadamianøtter
• Druer og rosiner
• Levende lys
• Sjokolade, spesielt mørk sjokolade
• Rester av feit julemat, for eksempel ribbe
• Pass opp for benrester
• Fremmedlegemer som kan sette seg fast i svelg
• Juleblomster
• Frostvæske
• Innpakningspapir og tråd

​Sjokolade
Får hunden i seg sjokolade, kan dette få alvorlige konsekvenser. Sjokolade inneholder teobromin som er giftig for hunder. «ChocTox» og «VetCalculators» er to av appene som finnes til mobil, hvor man fyller inn antall kg hunden veier, og mengde sjokolade inntatt. Da regner appen ut om mengden sjokolade er farlig. Vi anbefaler og alltid å kontakte veterinær ved fare for forgiftning. I ekstreme tilfeller kan sjokoladeforgiftning være dødelig grunnet organsvikt. Heldigvis er dette ganske sjeldent.

For en 20 kg hund vil 50g mørk sjokolade eller 330g melkesjokolade være nok til at den viser kliniske tegn på forgiftning.

Tegn på at hunden er teobromin forgiftet er oppkast, diaré, uro, økt drikkelyst, ustøhet og skjelvinger. Videre kan det utvikle seg til respirasjonspåvirkning, hjertepåvirkning, kramper og koma. Det kan også oppstå bukspyttkjertelbetennelse 1-3 dager etter inntak.

Andre farlige matvarer
Av nøtter er det macadamianøtter som er verst. Symptomer på forgiftning med macadamianøtter er oppkast, feber, svakhet og kommer ofte 6-12 timer etter hunden har spist nøttene. Hunder som har spist mer enn 2g macadamianøter per kg kan få symptomer.
Druer og rosiner kan gi nyresvikt hos hund. De første tegnene på nyresvikt er oppkast, diaré, slapphet og økt drikkelyst. Noen hunder får symptomer på nyresvikt ved inntak av druer eller rosiner, men andre ikke gjør. Det er ikke kjent hvor mange hunden må spise før det kan føre til nyresvikt. Ta alltid kontakt med veterinær om hunden har spist rosiner eller druer.

Løk inneholder thiosulfat som kan føre til at hunden din får hemolytisk anemi. Det vil si at de røde blodcellene i kroppen ødelegges. Røde blodceller frakter oksygen rundt i kroppen. Når disse blir skadd vil hunden bli tungpustet og lide av oksygenmangel.
Hvitløk inneholder også thiosulfat, men behøver større inntak for å føre til hemolytisk anemi.

Kunstige søtningsstoffer er giftig for hund. Her er spesielt xylitol farlig, også i små mengder. Flere merker tyggis, pastiller, mange av de sukkerfrie produktene og noen typer frukt og grønnsaker inneholder xylitol.

Hunder som spiser xylitol kan få lavt blodsukker (hyperglykemi), hvor de første tegnene kan komme 30-60 minutter etter inntak og vise seg som oppkast, slapphet og ustøhet. Alle hunder som har spist mer enn 0,1g xylitol per kg bør få veterinærbehandling. Hunden kan videreutvikle kraftig hypoglykemi og leversvikt.

Julemat er ofte fet, noe som kan føre til problemer for sarte hundemager. Eier er ikke alltid klar over dette, og gir hunden rester av julemiddagen. Fet mat fører fort til diaré som ikke er direkte farlig, men ubehagelig for hunden. I verste tilfelle kan fet mat føre til bukspyttkjertelproblematikk. Opplever du diaré hos hunden er Zoolac et godt alternativ. Ellers er skånsom kost å anbefale frem til hunden blir bedre. Kokt ris og fiskeboller eller rent magert kjøtt. Hunden kan drikke mer med et slikt kosthold.

Kalkunskinn kan være en årsak til bukspyttkjertelbetennelse, dette er ikke dokumentert, men kan ha sammenheng med at mye fet mat kan føre til dette.

Ben fra julematen er også en potensiell fare som kan sette seg fast i svelg og spiserør. Dette må ofte opereres ut. Varmebehandlede ben kan fort bli porøse og splintre i mange skarpe biter.

Ved mistanke om forgiftning hos hund, henvend deg til veterinær ellerGiftinformasjonen (telefon nummer 22591300)

Snakk med barna om hva som er hundegodteri og ikke. Ikke fjern kosen fra familien, kjøp heller inn dyrevennlig julegodt som hundene kan få.
Brannfare
Levende lys og økt aktivitet på kjøkken hører julen til. Statistikken viser at det brenner omtrent 50% flere boliger i desember enn i resten av årets måneder. Blås ut levende lys før rommet forlates og hold oppsyn med grytene. I dag, 01.12. er det røykvarslerens dag. Det anbefales batteriskift i røykvarslere. Benytt anledningen til å sjekke pulverapparatet også.
Vi ønsker alle, både to- og firbeinte, en fin adventstid, ei riktig god jul og romjul!

Vår utdanning, ved Hagan Hundetrenerskole, legger stor vekt på stressproblematikk hos hund. Hva som skjer i kroppen, det fysiologiske og hvor lang tid kroppen bruker på å komme seg etter for eksempel kronisk stress.

Mennesker og hunder har den samme fysiologien. Nervesystemene våre virker på samme måte. Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet. En stressor aktiverer det autonome nervesystemet. Dette systemet er delt i to:

1.       Sympatisk nervesystem 
Det sympatiske nervesystemet aktiveres ved nødsituasjoner, eller det du tror er nødsituasjoner. Det hjelper kroppen å være årvåken, opphisset og mobilisert. Det er det denne delen av systemet som løser ut adrenalin og noradrenalin. Adrenalin og noradrenalin er de kjemiske budbringerne som setter i gang forskjellige organer innen få sekunder.

2.       Parasympatisk nervesystem 
Det parasympatiske nervesystemet har motsatt rolle og senker stresset i kroppen.
Det ene undertrykker det andre, alt etter situasjon. Når man opplever en stressor aktiveres det sympatiske nervesystemet og undertrykker det parasympatiske. Et av systemene jobber mer enn det andre, de kan ikke jobbe like mye – som å speede og bremse på en gang. Dette systemet passer på at vi alltid er optimalt tilpasset til situasjonen vi er i, slik at vi kan overleve.

Videre er det oversatt to artikler hvor eksperter uttaler seg om mosjon og stress. Dette underbygger det vi har lært hos Turid Rugaas.

Stressekspert fastslår at det ikke er en god ide og ta turen på treningssenteret, eller ta seg en lang løpetur om man er stresset. «Mosjon er sunt for både kropp og sjel» – men ikke alltid. Vi hører denne frasen ofte, at det er godt for psyken. Det gjelder ikke om man er stresset, mener psykolog Majken Matzau.

Gå en tur 
Det er så mange misforståelser rundt mosjon og stress. Når man er stresset, skal man holde seg i ro. Trening er forebyggende og gjør at man tåler stresspåvirkning bedre. Om man nærmer seg en kollaps eller er sykemeldt, skal man unngå det. Mosjon kan også være bevegelse. Yoga eller en rolig tur i skogen, hvor man er til stede og kjenner solen, vinden og trærne.

En mann som hadde en stresskollaps, ble sykemeldt i 5 måneder. Det er en kort stress sykemelding etter psykologens mening.

Original artikkel finner du her  Går du inn på linken vil du finne intervju med psykolog Majken Matzau.

Mange stressrammede blir rådet til å trene for å bli kvitt stresset. Trening alene hjelper ikke mot stress – det risikerer å gjøre stresset kronisk.

Trening kan forebygge en rekke sykdommer og plager, men for at trening skal virke som medisin, må treningen først stresse kroppen rent fysiologisk. Når man løper, spinner, trener styrke eller driver med annen hard mosjon, produserer kroppen et ekstremt høyt nivå av stresshormoner. Dette er for at kroppen skal komme opp i tempo. Dette vil for hunder tilsvare, kastelek, sykkeltur, drakamp o.l.

Det krever adrenalin og kortisol, altså stresshormonene og aktivering av det sympatiske nervesystemet for å øke blodtrykk og puls. Også for å øke forbrenning. Allerede etter få minutter med hard trening er produksjonen av adrenalinet steget markant. Etter 30 minutter vil også produksjonen av kortisol steget markant.

Problemet er at det er nettopp de samme mekanismene i kroppen som er overbelastet om man lider av stress. Det er en tilstand som utvikles over tid, hvor det overproduseres stresshormoner i nervesystemet. Hjernen kan også endre seg fysisk grunnet denne overbelastningen. Ved overproduksjon over lengre tid vil nervesystemet bli utbrent. Da vil produksjonen av stresshormoner falle drastisk sammen og man blir ekstremt følsom for stressorer. Konsekvensen er kronisk stress. Når kroppen er full av stress, vil den ikke være i stand til å restituere seg i forbindelse med mosjon. Normale dagligdagse gjøremål og aktiviteter føles overveldende og utmattende. Det er absolutt ingen kapasitet eller resurser til å komme seg etter hard trening, da det vil overstige kroppens grenser.

Konsekvensen av mosjon oppstår nettopp i restitueringsfasen etter trening. Kroppen bygger opp igjen det man har «brutt ned», samt den gjør seg enda sterkere til neste gang. Det samme skjer i nervesystemet. Hard mosjon under stress vil gi en overtrening. Det kan gjøre stor skade på utøveren, og skadene kan være mange.

Hard mosjon når man er stresset kan gi dårligere søvn, forhøyet blodtrykk, dårlig konsentrasjon, økt puls, ukontrollert sult, dårligere ledd og enda mer stress. Dette kan fort bli en ond sirkel.

Lider man av stress bør mosjon erstattes med søvn, hvile, rolige gåturer (når man har lyst og energi) hvor man kan snuse og undersøke omgivelsene. Dette gjør at nervesystemet faller til ro, hjernens resurser gjenoppbygges. Det er forskjell på å trene og å bevege seg. Rolige sluntre turer, fremfor trening vil være med på å få i gang nervesystemet. Er man veldig oppmerksom på kroppens reaksjoner, vil man kunne restituere nervesystemet fullstendig over en periode på 6-12 måneder. Etter nervesystemet er restituert vil man kunne nyte positive effekter av intensiv trening.

Original artikkel finner du her.

Har du noen gang blitt fortalt at du bør ta hunden i nakken? Det er et vanlig «råd»for ta hunden når den har gjort noe galt. Dette blir ofte begrunnet med at det er dette tispa gjør mot valpene, at det er en naturlig atferd som også ulver gjør.

Sannheten er en annen.

For det første er hunder ikke ulver. Det blir som å sammenligne mennesker med primitive aper. Dessuten vil en ulvefamilie i frihet ikke bære valpene i nakken, og valpene blir ikke straffet med nakketak.

Dersom man tar en valp i nakken vil den garantert krympe seg og se «skyldig» ut. Grunnen er at nakketak er et grusomt overgrep som egentlig betyr drapsbitt for hunden.

Hunder straffer ikke valper med nakketak, de bærer heller ikke valpene i nakken naturlig.

Til sist er vi mennesker ikke en hund, og vil vanskelig kunne imitere hunders naturlige atferd slik at det oppfattes helt likt fra hundens side.

Hunder er milde oppdragere som viser omsorg og forsiktighet rundt valpene sine. DET kan vi forsøke å kopiere!

Se filmsnutt på vår facebook side:
https://www.facebook.com/hundeskolensyd?fref=ts