Veterinærfaglige råd? En studie viser til at en av grunnene til at veterinærer ikke har en rutine for ernæringssamtaler, er at de føler de ikke har god nok kunnskap til å gi råd om ernæring. En undersøkelse fra 2016 viste at cirka 50 % av veterinærene som deltok ikke føler seg komfortable med å gi råd om ernæring til friske dyr. Ofte kommer utdannelsen hos arbeidere på dyreklinikk fra kurs hos fòrprodusenter. I tillegg er båndene til fòrindustrien sterke. En stor Dyreklinikk kjede i Norge er eksempelvis eid av samme store selskap som produserer hundemat.

Hva velger hunden selv? Forsøk i en studie viste at hunder hadde en preferanse for 30 % protein, 63 % fett og 7 % karbohydrater.  


Hva anbefales? Fòring av hund diskuteres og forskes mye på. Fòrindustrien er multi-milliard industri, og påvirker selvfølgelig gjennom sine egne studier og markedføring.. Det alle er enige om er at hunder er kjøttetere. De kan ha nytte av noe frukt, bær, og grønnsaker. Ingen påstår at hunder har behov for karbohydrater som energikilde. Bildet viser derfor omtrentlige tall basert på det vi vet i dag. Alle hunder har forskjellige behov utifra alder, aktivitet, helsetilstand og stressnivå. 

Hunder og ulver velger rått kjøtt og fett
Hunder, ulver og forskjellige typer fôr. Denne studien hadde som hensikt å finne ut om hunder hadde forandret sine preferanser under domestiseringen ved å se på om de hadde svakere preferanse for kjøtt og var mindre kresne på valg av mat sammenlignet med ulv.  De brukte en test med to valgmuligheter og en test med flere valgmuligheter. I testen med flere valg var valgmulighetene tofu, tørrfôr, pølse, rått storfekjøtt (fra hode) og rått kyllingkjøtt. De samme valgmulighetene med unntak av tofu, ble brukt i testen med to valg. Resultatene viste at det er liten forskjell i hunders og ulvers preferanse. Hunder og ulver valgte helst rått kjøtt fremfor annet fôr.


Fetere hunder vil ha mindre fett og mer protein
Den samme studien som hadde ulv og hund med i forsøket, viste at hunder som hadde mer fett på kroppen, foretrakk å spise mer proteiner, Unge, slanke hunder foretrakk mindre proteiner og mer fett. 

 
Hunder kan bli lurt av smak
En studie viser at hunder tar kortsiktige valg av fôr basert på smak. Forfatterne dannet en hypotese om at hvis man «skjuler» smaken så vil de ta langsiktige valg av fôr som er basert på deres fysiologiske behov istedenfor smak. Første stadiet i forsøket var å la hundene få velge fra fire forskjellige balanserte fôr, med variert konsentrasjon av fett, protein og karbohydrater. De fikk spise til deres dagsbehov var nådd. Hundene foretrakk fôr med høyt innhold av fett, slik som tidligere forsøk også har vist. I andre stadiet i forsøket «skjulte» de smaken av fett ved å tilsette en smaksforsterker (kyllingsmak) og gjennomførte deretter forsøket igjen. Resultatet viste at hunder gjennomsnittlig valgte å spise mest fett (41 %), deretter karbohydrater (36 %) og protein (23 %). Når hundenes inntak av protein økte, så gikk inntaket av fett ned. 

​Er proteiner farlig?
En gang trodde man at for mye protein kunne føre til helseproblemer. Denne myten er klart tilbakevist av vitenskapelige rapporter. Studier har vist at mye protein hverken fører til skjelettproblemer hos valper eller nyreproblemer hos eldre hunder. Nyreproblemer kommer evt av dårlig kvalitet, feks fra vegetabilske kilder, ikke mengden.Skjelettproblemer kan oppstå av overdrevent og ubalansert inntak av kalorier og mineraler, ikke proteiner. Restriksjoner på inntak av proteiner i eldre hunder er ikke bare unødvendig men kan også være uheldig da behovet for proteiner øker med alderen.

Når vi skriver april 2020 ser verden med ett helt anderledes ut. Coronaviruset har gjort hverdagen vår utfordrende på mange måter.

Hundeskolen Syd har driftsforbud og kan ikke hjelpe hunder og eiere på samme måte som før. Telefonhjelp og onlinehjelp er et av tilbudene våre. Tar det tid før du kan få hjelp kan akutte "Førstehjelpsråd" være et tiltak vi kan hjelpe med raskt.

Slik kan noen spørsmål og svar se ut: 

Førstehjelp før atferdskonsultasjon

• Veterinærundersøkelse. Anbefales ofte fordi 2/3 av hunder som kommer på konsultasjon har medisinske problemer.. Atferdsproblemer er ofte et symptom på smerte eller sykdom.
• Unngå at atferden oppstår. Desto flere ganger hunden får utført atferden, jo «flinkere» blir den på den.
  
  
• Ikke husren, drikker mye, skal vann fjernes mellom måltider?
  Vann er et grunnleggende behov. Hunden kan være stresset eller syk, og da vil det å fjerne vann gjøre det verre. Tenk heller renslighetstrening som hos valper. Veterinærundersøkelse er også viktig.
  
  
  
• Bjeffer i bur alene inne, skal vi gå inn igjen eller blir det å belønne dårlig oppførsel?
  Årsaken til det bør kartlegges, kan være manglende trening eller seperasjonsproblem. Antakelig kan hunden ikke noe for det- så da blir det ikke helt rett å tenke belønning/ straff som i vanlig trening. Generelt frem til neste gang, unngå å sette hunden i den situasjonen. Er det mulig å ikke bruke bur? Kan buret plasseres der dere er?
  
  
  
• Hundene «braker sammen» i hundegård, skal de skilles?
  Ja! Igjen bør det ungås at det skjer, og finne ut årsaken. Dersom det skjer så gå inn og still deg i mellom dem. Prøv å tenke på når det skjer, så kan vi finne mer varig løsning. Går det ann å dele hundegården i to slik at de ser hverandre, men har mulighet til å trekke seg unna?


• Urolige når de skal ut 
  Det skyldes som regel stressnivået. Hundene kan rett og slett ikke få det til. Det finnes tiltak som feks godbitsøk og andre stressreduserende tiltak. Det kan imidlertid være risikabelt å gi godbitsøk når stressnivået er høyt og de har «braket sammen» tidligere. Det kan også være lært. Iom at vi ikke vet noe om det er det bedre å prioritere det andre akkurat nå.
  
  
  
• Kan ingen ord, skal man konsentrere seg om å lære få ord av gangen?
  Det er endel betingelser som må være på plass for at hunden skal kunne lære i det hele tatt. Dette vet vi ikke noe om akkurat nå. Ville unngått direkte trening, men heller brukt de vanlige ordene når hunden skal gjøre noe. Feks « nå går vi i gården».   
  
  
  
  
  

  Av Hundetrener kollega Turid Dyvesveen Sunde. Studiekameraten til Linn under Hundetrenerutdannelsen, og leder i PetDogTrainers of Europe, Norge. 

Noen tanker rundt «Kompani Lauritzen»,«Petter i fengsel» og et hundeliv.
​
« Dette er skummelt. Tenk at vi gjør alle disse meningsløse sakene. Er jo allerede helt hjernevasket etter så kort tid». « Til og med når jeg har fri, så bruker jeg tida til å sitte her og pusse på skoene mine». « Slutter jo helt å tenke selv fordi vi blir jo likevel kommandert til alt vi skal gjøre».

I psykiatrien kalles dette for «tillært hjelpeløshet» og i ekstreme tilfeller der overstyringa av livet har vært voldsom, kalles det « Tonisk imobilitet».
Hos hunder kalles dette ikke med en diagnose som hos mennesker slik at man forsøker å hjelpe vedkommende. Nei, der kalles det : »Å, så flink og lydig hund du har!»
​
Dette var sånn ca en del av hvordan kommentarene låt da jeg så på Kompani Lauritzen.
Forøvrig en bra og interessant serie.
Hva det har med et hundeliv å gjøre? Ja, det kan en jo lure på.
Ikke sjelden opplever en hunder som «lider» nettopp av noen av disse utsagnene jeg nevnte. Hundene våre har dessverre veldig ofte lett for å leve under altfor mye kommando og dirigeringer i livet sitt. « Nei, stopp», «Sitt», « Dekk»,»Ikke gå dit», « Kom hit», « Ikke hopp», « Ikke stopp for å snuse nå», « Kom - Bli- Vent - Nei, nei!» Osv osv.
Jeg har gjennom de senere åra lært en del om de to viktigste tinga i livet til en hund for at den skal holde seg fysisk og mentalt frisk så lenge som mulig. Dette er seriøse studier - ikke bare noen tanker.
Det viser seg at de to viktigste tinga er « Valgmuligheter». Det vil si at hundene f.eks. får velge bort noe de synes er skummelt. Får de lov til det, så ender det som regel med at de i løpet av noen minutter eller dager, selv velger å undersøke det skumle.
Hva resultatet av slike valg blir, forstår en godt. Det øker selvtilliten, selvkontroll, utvikling av hjernen, gir trygghet i livet osv.

I mars 2020 ble livet brått veldig forandret. Corona viruset gjorde sitt innrykk, også i Norge.
For hundenorge betyr det at hundeskoler og klubber får driftsforbud. Mange mennesker må holde seg inne eller ha hjemmekontor.
Hverdagen er ikke som før. Hva gjør vi så med hunden oppe i alt dette? 
Vi vil dele en GRATIS 17 siders bok fra hundetrener kollega i Welfare for Animals.
Canine enrichment & Coronavirus gir deg en mengde tips til aktivisering av hunden. Alt er veldig lett å gjennomføre! 

  By Ruby Leslie Welfare for Animals  www.welfare4animals.org  
​ Copyright
https://www.welfare4animals.org/blog/canine-enrichment-and-coronavirus

Merkelig påstand fra en hundeskole som har etikk i høysete synes du? La oss forklare:

Behandle symptom eller årsak?
Hundeskolen Syd jobber med å først identifisere og behandle underliggende årsaker. Vi må tilpasse tiltak til den individuelle hunden og familien. Først når årsaken til atferden er kartlagt,kan vi starte trening. Krav må samsvare med hva hunden fysisk og psykisk er i stand til..
Faktorer som kan påvirke er smerte, sykdom, stress,feil utstyr, mangel på søvn og andre
basisbehov. Du kan trene og trene, hunden vil kanskje bli litt bedre for en stund. Problemet
vil imidlertid alltid komme tilbake, eller gi utslag i annen problematferd. Da har du bare
kamuflert eller undertrykt problemet. Vi må behandle årsaken!
Ved å bare behandle atferden som er et symptom, vil det ofte oppstå nye problemer. I noen tilfeller er ikke det nye problemet et problem for eier, men det kan være et problem for hunden. Da vil ikke eier registrere nye symptomer.
En del vil oppleve at konsekvensene av å kamuflere et symptom blir store. Et eksempel kan være at det starter med en hund som bjeffer på andre hunder. Eier kamuflerer dette
symptomet som fører til at hunden begynner å utagere istedet..
Behandle årsaker
Det tar gjerne lengre tid å behandle årsaken til symptomet. Når vi jobber med
atferdsproblemer, må vi jobbe på lag med hjernens og kroppens fysiologi. Fysiske prosesser i hundekroppen kan ta tid, men man kommer fortere til målet og får et varig resultat.
Atferdsproblemer er ofte symptomer på andre underliggende årsaker.
Det er forskjell på atferdsproblem og problematferd. Atferdsproblemer er atferd som
oppstår på grunn av andre underliggende årsaker. Problematferd er en problematisk
handling, som hoppe på folk.
Dersom det er en problematferd er det ofte mangel på trening som er årsaken. Dersom det er et atferdsproblem er det viktig å finne årsaken, og sette inn rett tiltak.
Hva er utfordringen din med hunden? Er det atferden eller de underliggende følelsene til atferden? Når vi jobber med det autonome nervesystemet er det viktig å vite at det ikke er viljestyrt. Hunden velger ikke å være sint, eller glad. Hunder med atferdsproblemer er ikke vanskelige- de har det vanskelig.
Varig endring med positive metoder
For å få til en varig endring av atferden har vi flere positive metoder vi kan bruke. Hvilken
metode avhenger av atferdsutfordringene. Vi benytter oss ofte av systematisk
desensitivisering, motbetinging. Vi gir hundeeieren verktøy for å hjelpe hunden på en måte
som gjør at hunden lærer og mestrer. Det dekker akutte situasjoner i hverdagen. Hensikten
er å lage nye vaner og gi et alternativ på en positiv måte. Hunden lærer hva den skal gjøre
istedet.
Ta fra muligheten
Ved å unngå å utsettes for triggeren i ukontrollert miljø, slipper vi at hunden får enda en
dårlig opplevelse. Da kan vi planlegge treningsøkter og legge opp for suksess med god nok avstand til å trene.
Ettersom hjernen nå skal lage «nye baner», må vi unngå at den problematiske atferden
skjer. Vi setter “bom” på den velbrukte motorveien i hjernen, og lager en ny sti. Når vi får lært inn og trent på en alternativ atferd, vil denne stien bli den nye motorveien i hjernen. Den veien blir bred og lett å velge. Atferd vi gjør ofte blir vi flinkere på.
Hunden vil da ha lært en ny, uforenelig atferd, og den nye ønskede atferden vil bli en god
vane. Du slipper med andre ord å måtte gi kommandoer i disse situasjonene.
Gå i bue
Vi lærer inn en nøytral lyd som kun betyr “følg med, videre beskjed kommer”. Denne lyden
bruker vi for å få hunden med ut av situasjonen før vi er så nærme triggeren, at opplevelsen for hunden blir ubehagelig.
Hunder går naturlig i bue ved møter. Derfor bygger vi videre på hundens naturlige atferd.
Her hjelper vi hunden når vi er på tur. Møter du en syklist, hund, mennesker, bruk lyden og
gå noen meter ut til siden. Noen hunder trenger større buer og noen trenger mindre buer.
Det finner vi ut ved å lese språket til hunden. Hunden får best mulighet til å bruke språket
ved å gå i slakt langt bånd og sele.
Parallell gåing
Dette bruker vi ofte ved utfordringer iht andre hunder, mennesker eller gjenstander. Om
hunden har utfordringer med hunder, går vi parallelt på den avstanden hunden trenger for å få en god opplevelse av treningsøkten. Vi bruker sele og 3-5 meter bånd. Da har hunden
mulighet til å kommunisere med den andre hunden, samt å oppleve gjentatte ganger at det ikke blir ubehagelig.
Gå i mellom/splitte opp
Dette er ikke en løsning, men en hjelp til å få hunden ut av situasjonen. Det er nyttig der
hunden kan bli vanskelig å få kontakt med. Blikk kontakt brytes, slik at man kan snu og gå
vekk fra det den reagerer på, for eksempel en annen hund eller bil.
Vi stiller oss i mellom hunden og det den reagerer på. Ha ryggen eller siden mot hunden.
Du kan selv gå i mellom hunden og triggeren, eller bruke barrierer i miljøet for å skape
avstanden hunden trenger for å få en god opplevelse av situasjonen.

Disse metodene er utviklet av Turid Rugaas, og brukes nå med suksess over hele verden.
Positive metoder for hundens skyld-det finnes hjelp

Det vil ikke være behov for bruk av annet enn positive metoder ved en grundig evaluering,
og trening på rett side av terskelen.
Vi vil du som hundeeier skal vite dette: trenger du hjelp
til et problem, kan du finne atferdskonsulenter som jobber utelukkende med positive
metoder. Du bør alltid sjekke kompetanse, etikk og erfaring. Vi har mange dyktige kollegaer over hele landet som har kompetanse på alvorlige atferdsproblemer på hund.
#etiskhundetrening #hundevennligtrening #hundeskolensyd